|
Hvordan er det meningen vi skal ligge på benken?
Og hvem skal ha glede av polstringen, den som parer eller den som blir paret?
Med latter og ungpikeaktig fnising lar de tre Rieberansatte, Lill Rogde, Bodil Langeland og Randi Haeselich, tankene og assosiasjonene få fritt utløp foran skulpturen "Parringsbenk" av Allan Christensen.
Direktør i Rieber Eiendom, Bjart Nygaard har frimodig plassert den kontroversielle skulpturen rett utenfor styrerommet i den tradisjonsrike bergensbedriften G.C.Rieber & Co.
-Reaksjonene har ikke uteblitt, forteller han da BT kommer for å beskue kunstverket som det har ryktes oss har vakt slik oppsikt blant de ansatte.
-Ja, "Parringsbenken" har fått mange til å stoppe opp. Den ser jo ikke særlig komfortabel ut, men likevel tror jeg at den virker litt pirrende. Men jeg har ennå ikke hørt om noen som har testet den på ordentlig, sier Nygaard lattermildt og fortsetter i et litt mer seriøst tonefall:
- Vi har fått alle mulige slags reaksjoner. Noen undres, andre er begeistret.
Atter andre stiller spørsmål og noen er også blitt forarget, sier direktøren.
Setter i sving fantasien
-Jeg liker kunst som setter i sving fantasien og tankene i oss. Det gjør uten tvil "Parringsbenk" Denne type kunst og kultur gir tilværelsen dimensjon og impulser, sier Nygaard, som også opplyser at bedriften også tidligere har kjøpt inn kunstverk av Christensen. Blant annet står en av hans skulpturer i Riebers næringssenter i Fabrikkgaten 5.
- Jeg er glad for at skulpturen vekker oppsikt. Jeg har ikke særlig sans for kunst med nøytral tidsånd, sier Allan Christensen.
"Parringsbenk" har vært stilt ut både i Bergen, Moss og Danmark før den ble innkjøpt og brakt inn i kontorlokalene på Laksevåg.
Slik karrakteriserte Dagbladets anmelder Harald Flor skulpturen da han anmeldte den i juni i fjor:
"Med en formkarakter som pendler fra det legemlige assosierende til det instrumentelt utspekulerte, bringes det også et gufs fra rasehygienisk laboratorium og torturkammer inn i gallerirommet".
Slaveroman gav inspirasjonen
Det var en roman om slavetiden i Sørstatene som gav kunstneren inspirasjon til å lage "Parringsbenk".
Hvite plantasjeeiere tjente seg rike på avl av negerbarn. - Romanen beskriver hvordan negerkvinner måtte legge seg ned på parringsbrisker i spesielle parringshus for å la seg pare med spesielt utvalgte menn slik at de skulle føde barn som senere kunne selges som slaver, forteller han.
_ Historien som gav meg inspirasjon er dyster og grotesk. Men jeg har ingenting imot at skulpturen ikke bare vekker negative reaksjoner, sier kunstneren.[
til
omtaler
til toppen
|
|
