|
"Lidenskapen kjennetegnes ved en dødsglorie," heter det hos George Bataille. Den franske filosofens ord kunne stått som motto for den
skulpturutstillingen Allan Christensen nå viser i Galleri Brandstrup i Moss, og katalogskribent Siri Meyer går også inn på forfatteren av "Erotismen" når hun omtaler sin "rystende nytelse" i møtet med Christensens arbeider.
"Meyers tolkning av skulpturene "Parringsbenk"- med referanse til Batailles paraleller mellom seksuell ekstase, henrettelse og religiøs offersermoni- er preget av tidas dirskurser på kunstfronten. Likevel kan andre lesemåter være vel så nærliggende når det gjelder denne sjeldent sterke serien med bestialske
benke- kontruksjoner i tre og lær, og en slitt patina som unngår perfeksjonen for de fetisjfrelste. Med en formkarakter som pendler fra det assosierende til det instrumentelt utspekulerte, bringes det også et gufs fra rasehygienisk laboratorium og torturkammer inn i gallerirommet.
Foto: Harald Flor
Her handler det ikke bare om fenomener fra fjern historie, og det siste kom igjen grusomt for dagen ved de nylige avsløringener av den argentinske juntaens utstrakte og systematiserte voldtekter, drap av mødre etter fødselen og bortadoptering av de myrdedes babyer. Likene som ble dumpet på havbunnen var brakt til taushet, og kunne ikke vitne om overgrepene på Marinens tekniske høyskole. Der huset man laboratorier for "nyutvikling" av tortur, hvor metoden med påtvungne graviditeter hørte til "framskrittet". Dette skjedde for bare 20 år siden, og med stilltiende kirkelig velsignelse, ettersom "undergravernes" avkom fikk en "kristen oppdragelse" i barnløse offisersfamilier.
Når slike skjeletter ramler ut av skapet, minnes jeg den desperate anklagen mot de argentinske myndighetenes forsøk på å feie fakta under teppet i kunstneren
Pablo Suarez`skulpturelle montasje "Gotter Dammerung" i Buenos Aires for åtte år siden.
Allan Christensens "Parringsbenker" har ikke en så direkte utpekt adressat, men det morbide "møblementet" bærer med seg samme sorg over de uutryddelige destruktivkrefter som rir menneskeheten.
Foto: Harald Flor
Dette sitter også som skulpturell spenning i hans arbeider, i motsettning til de tematisk beslektede men konseptuelt pregete installasjonene til Franko Leidi - den italiensk-svenske kunstneren som stilte ut på Alby i 1990. På det tidspunktet hadde Christensen knapt begynt å skulptere, men den selvlærte 59-åringen med så forskjellige yrkeserfaring som vestlandsk småbruker og riggpendler i Nordsjøen har siden fått sterk respons - også utenfor landets grenser. Den store installasjonen " Alteret " ble vist i år, og København-kritikken la også merke til denne mektige montasjen. Christensen viser igjen sitt grep i sammensmeltingen av stol og gevir, men dimensjoneringen av de andre elementene overdøver den skulpturelle intensiteten i denne blandingen av trone og trofe`."
[
til
utstilling
til
omtaler
til toppen |
